Oslo Sykkelcup

Oslo Sykkelcup ønsker å gi både entusiaster og hobbysyklister muligheten til å delta i forskjellige ritt av ulik vanskelighetsgrad. Felles for alle rittene er at det er et fokus på moro og konkurranse, samtidig som det ikke er dønn seriøst.

Vi vil på denne siden fortelle om noen av rittene som arrangeres av Oslo Sykkelcup.

Vi vil også fortelle om hva slags skader som kan oppstå på sykkelsetet og hvordan du kan behandle og pleie disse.

«Nedenom og hjem»:

Dette rittet ønsker å skape en morsom opplevelse for alle involverte, uansett om du er hobbysyklist eller entusiast. Feltet blir delt opp i mindre grupper slik at hver gruppe får en spurtkonkurranse før mål.

Hvis du har knallgod kondis kan hele løypa kjøres på full pinne. Det er nemlig ingen hvileetapper i dette rittet. Den er bestående av bakker, svinger og «falske flater». Du vil bli overrasket av at løypa er ganske kort, fordi den kjennes knalltøff ut.

Nordmarkarittet:

Dette løpet er både teknisk utfordrende med masse stikjøring, men samtidig lett å gjennomføre for de som ikke er like flinke. Dette er nemlig en salig blanding av stier, asfalt, bakker, skog og berg.  Løpet går både på brede veier og smale stier, men de fleste av stiene i skogen vil ha flere løp slik at de teknisk flinke terrengrytterne kan kjøre forbi de mindre teknisk flinke som har fått et forsprang i oppoverbakken.

Rotteracet:

Dette løpet er et lavterskel initiativ som foregår på Forneburingen i nærheten av Telenor Arena. Dette løpet passer de som liker å spurte i høy fart. Rundene blir kjørt i mindre grupper som starter med noen minutters mellomrom. Dette gjør man for å hindre opphopninger og krasj. Løypa er lagt opp slik at ingen skal måtte falle av feltet tidlig i løpet, dermed er hele feltet med inn til spurten og det hele avgjøres av hvem som er best til å spurte. Det er plassering og ikke tid som gir poeng, du vil etter hvert bli plassert i heat sammen med deltakere med samme poengsum. På den måten vil du konkurrere mot de på samme nivå som deg selv.

Skrubbsår:

En syklist vil nok i løpet av livet falle av sykkelen. Den vanligste skaden i disse tilfellene er skrubbsår, dermed er det viktig at en syklist vet hvordan dette skal behandles. Det første du må gjøre er å avgjøre hvor alvorlig skaden er, nærmere bestemt; om du må på legevakta eller ikke. Om du mener du kan takle det selv må du rense såret, fjerne grus og lignende, legge på bandasje, skifte bandasje hyppig de neste dagene, og se etter tegn på infeksjon i uka som kommer.

Kneskader:

Det er ikke veldig vanlig med kneskader blant syklister. Om det oppstår irritasjon er det ofte på nedsiden av kneskålen mot skinnebeinet. Det er viktig å stille inn setet og styret riktig for å unngå belastningsskader.

Frostskader:

En syklist som sykler ute kan oppleve svært kaldt vær og kan få frostskader. De verste tilfellene er om syklisten er skadet og blir liggende på kaldt underlag. Da kan kroppstemperaturen synke fort, blodtilstrømningen forsvinner i kroppsdelene lengst unna hjertet, og man kan få varige skader.

Kragebeinsbrudd:

Dette er et av de vanligste bruddene blant syklister, og skjer ofte i velt eller fall. Som oftest er dette lett å diagnostisere, og lett å behandle. Ofte holder det å gå med hånden i fatle et par uker og bruddet vil gro av seg selv. Om bruddstykker kan skade indre organer må man operere skaden.

Piriformis:

Er en muskel som ligger i setet. Isjiasnerve kan komme i klem mellom muskelen og bekkenet og kan føre til store smerter. Selv om smertene virker alvorlige er skaden som oftest ufarlig.