Nedenom og hjem

Dette løpet sikter på at du skal ha det moro selv om du ikke vinner selve konkurransen. Feltet blir delt opp i mindre puljer, noe som i fjor førte til at nesten 10 prosent av alle deltakerne vant en målspurt (i sin pulje).

Løypa kan kjøres med stor fart og styrke hele veien om man er i god nok form. Løypa har ingen åpenbare strekninger hvor man kan slappe helt av, den består mest av bakker, svinger og såkalte «falske flater». Løypa kjennes hardere på kroppen enn mange andre ritt på samme størrelse, det er nemlig lett å la seg forføre av antall kilometer.

Veien til Bekkensten fører til at feltet blir delt opp i mindre grupper, her vil de letteste rytterne trives godt og vil mest sannsynlig få et forsprang på resten, men fortvil ikke, dette forspranget kan spises opp på flaten som kommer når du er på toppen. Om du ikke er en klatrer, må du på denne flata ta igjen de letteste rytterne før den neste bakken kommer igjen. Løypa blir naturlig til en strategisk katt og mus-lek hvor man bytter på å stikke eller slippe i bakkene, og de tyngre rytterne prøver å ta igjen på de flate partiene.

I mange andre sammenlignbare sykkelritt oppstår det ofte en dynamikk hvor man blir sittende fast i sin posisjon i feltet og konsentrerer seg om å fullføre løpet, istedenfor å avansere forbi konkurrenter. Det som gjør dette løpet spesielt er at din plassering hele tiden er flyktig, du vil hele tiden bli tatt igjen eller tar igjen andre mindre grupper, enten i bakkene eller på flata. Du har hele tiden konkurrenter i nakken og blir presset til grensen av din yteevne. Denne dynamikken fører også til at forhåndavtalte allianser med kamerater eller venninner ofte raskt faller i grus, her er det alle for seg selv.

Tour de France-light

For en rytter som trives på flat mark finnes det flere steder det går an å støte fra feltet. Blant annet ved Gjersjøen, etter man har kommet ned fra Sandva. Etter disse nedoverbakkene kommer du snart til en falsk flate som helle litt nedover, her finnes det åpenbare muligheter for å trekke fra de rytterne som trives best i oppoverbakker. Du kan skape en liten allianse med ryttere som også trives på flata og forsøke å ta igjen andre grupper som ligger foran, eller du kan henge deg på for å ligge godt plassert til spurten, men da er det en mulighet for at du blir tatt igjen av andre grupper.

Selv om denne beskrivelsen kan gjøre at sykkelrittet høres veldig seriøst ut så understreker arrangørene at dette er ment som en fest og at alle typer deltakere er velkomne til å delta. Etter kl 13.30 er det ikke lenger funksjonærer eller vakter i løypa, så sjekk hva tidligere rundetider har vært og velg den distansen som passer deg best. De fleste som mislykkes i fjor sprakk på den fjerde runden, vær obs på at du ikke melder deg på en for lang distanse.

Løpet avsluttes med mat og drikke til alle deltakerne, da kan man prate strategi og gå gjennom løpet, eller bare prate skit.

Inspirert av andre

Nedenom og hjem er inspirert av blant annet Oslo Sykkelfestival og Øyeren Rundt. Allikevel er det en vesentlig forskjell, nemlig de at de sistnevnte rittene har målgang på toppen av en bakke, dermed er det lagt opp til at en klatrer skal vinne. Det er blant annet derfor at man har lagt målgang i «Nedenom og hjem» på flat mark, slik at de som har stukket fra i bakken skal kunne bli tatt igjen rett før mål.

Privacy Policy