Nordmarkarittet

Det sies at dette løpet er en smule enklere enn hva du opplever i Terrengsykkelrittet, samtidig er løypa mer teknisk utfordrende enn Birkebeinerrittet, og generelt har Nordmarka mer stikjøring enn noen av de ovennevnte.

Løpet begynner og avsluttes i nærheten av Grindajordet, ved Korsvoll. Løypa går langs brede og steinete stier, og smale skogstier oppover mot Ullevålseter, langs med E6. På den første kilometeren er det vanskelig å kjøre forbi andre deltakere, men dette åpnes opp senere i løpet.

Når man er kommet til Ullevålseter snur man sykkelen i retning Hammeren på bratt steingrunn. Siden følger man skiløyper et stykke. Etter man har kjørt på behagelige og flate skiløyper må man på nytt inn i skogen, og komme seg over hindrene dette medfører, før målgang.

Samlet strekker løypa seg over 9 kilometer.

Om man vil kjøre kun en runde koster dette 250 kr per pers.

Ønsker man å kjøre tre runder må man betale 350 kr per pers.

Hvor vanskelig er løypa?

Arrangørene av løypa regner med at de aller beste aldri vil trenge å hoppe av sykkelen, samtidig regner man med at en som er nokså god må stige av sykkelen 5-6 ganger, amatørene må nok belage seg på å måtte klatre ned fra sykkelen rundt 10 ganger.

Når man følger E6 regner man med at de fleste vil greie å holde seg på sykkelen, problemet her blir å greie å holde høyt nok tema. Du må nemlig kjøre over flere vanskelige steinpartier samtidig som du bør holde farten oppe. Når man har snudd ved Ullevålseter og er på vei ned mot Hammeren kommer det mest tekniske partiet. Spesielt de fuktige svabergene og skogbunnen gjør denne utforkjøringen spesielt utfordrende. I tillegg finnes det myrområder som kan vise seg vanskelige å traversere.

Når man kommer til skiløypene går det mer smidig, her kan de med god kondisjon ta igjen tapt tid og kjøre forbi de som er i dårligere form. Når man igjen vender inn i skogen blir det vanskelig å kjøre forbi andre konkurrenter, her må man være en erfaren og teknisk stisyklist om man skal avansere forbi andre.

Formål med rittet

Arrangørene har uttalt at de synes det er viktig at det er en distinkt forskjell mellom ritt på veier og terrengløp. I Nordmarkarittet er det bortimot umulig å bare rulle bortover på sykkelen, her kreves styrke, kondisjon og sylskarpt fokus. Man har lagt det opp slik at en flink terrengsyklist skal ha mulighet for å ta igjen mosjonssyklistene som har tatt dem igjen på flat mark, men dette er allikevel utfordrende og krever god teknikk.

Løypa består av bortimot nitti prosent stikjøring, og i de fleste av disse partiene er det flere løp slik at det er mulig for de flinke terrengsyklistene å avansere i feltet. Nedoverbakkene i løypa krever alle god teknikk, noe som dermed er en fordel for terrengsyklistene. Dette betyr ikke at du skal sette utfor som om du har et dødsønske, men det innebærer at du kan ta igjen tapt tid og avansere forbi mosjonssyklistene som kjørte forbi deg oppover langs E6.

De fleste partiene har såkalt god «flyt», det vil si at du får en følelse av flyt og vil kose deg mens du kjører. Det er på mange måter den beste individualisten som vil vinne løpet, den som har litt av alt, den som har god kondisjon men også god teknikk og styrke i låra.

Tanken bak at man kan kjøre flere runder er at det ikke skal være den som er best kjent i området som vinner. De gode rytterne vil bruke en runde på å bli kjent med løypa for så å virkelig kjøre om pallplassering.

Privacy Policy